Krav:

 Alt ikke-tekstlig innhold som presenteres for brukeren, har et tekstalternativ som har samme formål, med unntak av situasjonene som er beskrevet nedenfor.

• Kontrollelementer, inndata: Hvis det ikke-tekstlige innholdet er et kontrollelement eller hvis det godtar inndata fra brukere, har det et navn som beskriver formålet. (Under retningslinje 4.1 finnes informasjon om ytterligere krav til kontrollelementer samt innhold som godtar inndata fra brukere.)
• Tidsbaserte medier: Hvis det ikke-tekstlige innholdet er tidsbaserte medier, må tekstalternativene som et minimum gi en beskrivende identifikasjon av det ikke-tekstlige innholdet. (Under retningslinje 1.2 er det informasjon om ytterligere krav til medier.)
• Test: Hvis det ikke-tekstlige innholdet er en test eller øvelse som ikke ville gitt mening hvis den ble presentert med tekst, må tekstalternativene som et minimum gi en beskrivende identifikasjon av det ikke-tekstlige innholdet.
• Sanseopplevelse: Hvis formålet med det ikke-tekstlige innholdet først og fremst er å skape en spesifikk sanseopplevelse, må tekstalternativene som et minimum gi en beskrivende identifikasjon av det ikke-tekstlige innholdet.
• CAPTCHA: Hvis formålet med det ikke-tekstlige innholdet er å bekrefte at innholdet brukes av en person, og ikke av en datamaskin, skal det gis tekstalternativer som identifiserer og beskriver hensikten med det ikke-tekstlige innholdet. Det skal dessuten legges til rette for ulike typer funksjonsnedsettelser ved at det finnes alternative former for CAPTCHA som bruker utdataformater beregnet på ulike typer sensorisk persepsjon.
• Dekorasjon, formatering, usynlig: Hvis det ikke-tekstlige innholdet er rendekorasjon, hvis det utelukkende brukes til visuell formatering, eller hvis det ikke presenteres for brukerne, skal det implementeres på en slik måte at det kan ignoreres av kompenserende teknologi.

Kilde: Direktoratet for forvaltning og IKT (åpnes i nytt vindu)